Statsbudsjettet 2026

De viktigste endringene, rangert etter betydning, omfatter først og fremst bransjespesifikke tiltak:

• For eiendomssektoren varsles det skjerpelser ved at borettslagsmodellen stenges med umiddelbar virkning. Det gjelder overgangsregler for selskaper som per 15. oktober 2025 eier tomt og som enten har gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for bygging av nye boliger, eller har gjennomført forhåndssalg etter bustadoppføringsloven. Videre gis det overgangsregler for selskaper som per 15. oktober 2025 eier tomt uten midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, som har planer om oppføring av nye boliger som utgjør minst 50% av eksisterende boliger. For slike prosjekter avskjæres adgangen til skattefri fusjon først fra 1. april 2026.
• For verdipapirfond varsles lettelser ved at fondets skatteplikt på renteinntekter forsvinner og skattefritaket for aksjegevinster utvides til utbytte, dog med 1% sjablongbeskatning av mottatt utbytte.
• For finanssektoren varsles skjerpelser ved at dagens bruttoformuesmetode erstattes med direkte tilordning av gjeld og rente til den delen av virksomheten hvor kostnaden pådrås.
  
  Videre foreslås fundamentale endringer i reglene om skattefri utbetaling av innbetalt kapital med virkning fra 2027, med to alternative forslag som sendes på høring. Det foreslås at posisjonen innbetalt kapital settes til enten (a) aksjens skattemessige inngangsverdi eller (b) laveste av skattemessig inngangsverdi og skattemessig innbetalt kapital. Selskap med utbyttekapasitet bør således uttømme posisjonen innbetalt kapital før 2027, for å unngå at denne posisjonen går tapt.
  
  I tillegg foreslås det noen justeringer i skattesatser og verdsettelsesregler innenfor formuesskatten. Det kommer også frem en viktig avklaring om at formuesverdier for aksjer i selskaper med ulike aksjeklasser opprettholdes, uten at det etableres egne verdsettelsesregler for de ulike aksjeklassene. Bakgrunnen er kompleksiteten ved slike regler, hvilket også kan tilsi at for det tilfellet det blir politisk enighet om arveskatt så vil Finansdepartementet trolig ikke anbefale egne verdsettelsesregler for egne aksjeklasser – av samme grunn.
  
  Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av de viktigste skatteendringene og deres praktiske konsekvenser for næringslivet. Hver seksjon inneholder konkrete anbefalinger for berørte virksomheter.
  

Oversikt over de viktigste endringene: omtales nærmere under

• Personbeskatning: Mindre skattelettelser for lønnstakere og for unge
• Formuesskatt: Varig ordning for utsatt betaling, oppdatert boligverdsetting og økning i bunnfradraget
• Eiendomssektoren: Stenging av flertrinnsmodellen (borettslagsmodellen)
• Verdipapirfond og fondskonto: Styrket rammeverk og tetting av tilpasninger
• Finanssektoren: Avskjæring av doble rentefradrag ved utenlandsvirksomhet
• MVA og særavgifter: Betydelige endringer for flere bransjer; reduksjon i momsfritaket for elbiler
• Internasjonale skatteforhold: Pilar 2 (suppleringsskatt)
• Bransje- og sektorspesifikke tiltak
• Oppsummering og viktige planleggingshensyn

Personbeskatning: Lettelser for lønnstakere og unge

Personfradrag økes til 114 210 kroner, og trygdeavgift på lønn/næring reduseres med 0,1 prosentenhet.

Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Det innføres en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge (5 år) basert på et randomisert utvalg på ca. 100 000 personer født 1991–2006. Maksimalt fradrag er 125 000 kroner, med nedtrapping over 345 000 kroner i inntekt og full utfasing ved 657 500 kroner. Den påløpte lettelsen anslås til 500 millioner kroner.

Anbefaling

Arbeidsgivere i berørte kommuner bør forberede informasjonsstøtte til unge ansatte; privatøkonomiske planleggingseffekter for unge deltakere kan være betydelige.

Formuesskatt: Varig ordning for utsatt betaling og oppdatert boligverdsetting

Utsatt betaling for eiere av virksomhetsformue

Personlige skattytere med virksomhetsformue kan kreve utsettelse av formuesskatt i inntil tre år når betalbar formuesskatt overstiger 30 000 kroner. Virksomhetsformue omfatter aksjer, andeler i deltakerfastsatte selskaper, aksjesparekonto, driftsmidler i enkeltpersonforetak og næringseiendom. Ordningen gjelder for forskudd, trekk og endelig formuesskatt, og renten beregnes som styringsrenten pluss 5 prosentenheter.

Dette er en viktig lettelse for bedriftseiere som opplever likviditetsutfordringer knyttet til formuesskatt på illikvide eiendeler.

Hvem berøres?

Personlige eiere av virksomhetsformue, inkludert aksjesparekonto.

Praktisk eksempel

En bedriftseier med virksomhetsformue på 50 millioner kroner og formuesskatt på 500 000 kroner kan søke om utsettelse. Renten er tilsiktet på nivå med usikrede lån og skal målrette ordningen mot reelle likviditetsutfordringer. Med styringsrente på 4,5 prosent vil renten bli 9,5 prosent, noe som tilsvarer 47 500 kroner i rentekostnad per år på den utsatte skatten.

Anbefalinger og tiltak

• Vurder likviditetsbehov og kost/nytte ved å benytte ordningen gitt rentenivået.
• Etabler rutiner for å søke utsettelse løpende i inntektsåret ved behov. Frist er fleksibel (når som helst i inntektsåret).
• Sammenlign rentekostnaden med alternative finansieringskilder.
• Vurder om det er mer hensiktsmessig å ta utbytte eller lån fra selskapet for å betale formueskatten.

Oppdatert SSB-modell for formuesverdi av bolig

En ny modell med finere geografiske områder gir vesentlig mer treffsikre markedsverdianslag fra 2026 og overgangsregler for sammenslåtte kommuner oppheves.

De fleste får om lag uendret formuesskatt. Ca. 6 prosent får økt formuesskatt. Av disse får to tredeler økning under 2 000 kroner, mens en tredel får økt skatten med om lag 7 000 kroner i gjennomsnitt. Ca. 5 prosent får redusert formuesskatt med om lag 2 400 kroner i gjennomsnitt. Som kompensasjon økes bunnfradrag til 1,9 millioner (ektepar 3,8 millioner). Trinn 1 og 2 i statlig formuesskatt økes moderat.

Det må forventes at tilsvarende justeringer i neste omgang vil ramme hyttemarkedet.

Anbefalinger

• For boligeiere med vesentlig avvik: vurder dokumentasjon og sikkerhetsventil for nedsettelse. Sikkerhetsventilen består.
• For kommuner som bruker formuesgrunnlag i eiendomsskatten: planlegg justering for provenynøytral effekt i 2028. Nye verdier slår inn i eiendomsskatten fra 2028.

Ikrafttredelse

Ordningen for utsatt formuesskatt gjelder fra og med inntektsåret 2026.

Eiendomssektoren: Stenging av flertrinnsmodellen (borettslagsmodellen)

Hva endres?

Praksis med skattefri fusjon av «Tomteselskap AS» inn i borettslag (det vil si trinn 3 i borettslagsmodellen) avskjæres ved å presisere at slik fusjon ikke kan skje skattefritt; latent gevinst utløses.

Borettslagsmodellen (også kalt flertrinnsmodellen) har vært en populær transaksjonsstruktur. Modellen fungerer i tre trinn: Først selger utviklere et eiendomsselskap som eier en tomt til et borettslag til markedspris. Slik realiseres gevinsten på tomten skattefritt under fritaksmetoden, mens kjøpesummen finansieres gjennom kreditt. Deretter bygger de ut leiligheter som selges til andelseiere. Til slutt fusjoneres tomteselskapet skattefritt inn i borettslaget. Når andeler selges så skjer det med fratrekk fra borettslagets finansiering ved kjøpet av tomten og utbyggingen, slik at gjenværende skattepliktige gevinst er sterkt redusert. Denne strukturen har gitt betydelige skattefordeler sammenlignet med tradisjonell utvikling og salg. De foreslåtte endringene innebærer at skattefordelene ved borettslagsmodellen forsvinner ved at fusjonen i trinn tre ikke kan skje uten beskatning.

Hvem berøres?

Utviklere, selskaper med utleieleiligheter/boligprosjekter som benytter borettslag-strukturen vil bli direkte påvirket.

Økonomisk virkning

Regjeringen anslår en langsiktig økning i selskapsskatteproveny på 900 millioner kroner årlig; påløpt 200 millioner kroner i 2026 (50 millioner bokført), 700 millioner påløpt i 2027. Dette viser omfanget av skatteplanleggingen som har foregått i sektoren.

Overgangsregler

Endringen trer i kraft 15. oktober 2025. Det gis unntak for prosjekter med rammetillatelse, igangsetting eller forhåndssalg. For andre prosjekter utvides muligheten for skattefri fusjon til 1. april 2026.

Forutsetningen er at det kan dokumenteres planlagt utbygging på minst 50 prosent. Dette gir en svært kort overgangsperiode, og det er kritisk at utviklere raskt vurderer sine prosjekter opp mot unntakskriteriene.

Praktisk eksempel

En utvikler har kjøpt en landbank med forventning om å benytte borettslagsmodellen. Etter 15. oktober 2025 må gevinstbeskatning ved realisasjon håndteres (ikke skattefri fusjon inn i borettslag). Hvis prosjektet har gyldig rammetillatelse per 15. oktober 2025, omfattes det av unntak og kan fortsatt gjennomføres etter den gamle modellen.

For et tomteselskap med en latent gevinst på 50 millioner kroner vil den nye regelen utløse en selskapsskatt på 11 millioner kroner (22 prosent) - som tidligere kunne vært unngått.

Anbefalinger og tiltak

Eiendomsutviklere bør umiddelbart:

• Revurdere transaksjonsstrukturer for salg og utvikling (se alternative modeller, herunder selveier).
• Kartlegge prosjekter opp mot overgangsreglene og dokumentere kriterier innen fristene.
• Oppdatere kalkyler for tomtebud da skattebesparelsen ikke lenger kapitaliseres i tomtepris. Forventet virkning er primært lavere tomteverdier fremover.
• Vurdere om pågående prosjekter bør fremskyndes for å nyttiggjøre overgangsreglene.
• Gjennomgå eksisterende portefølje av tomteselskaper og vurdere alternative exit-strategier.

Verdipapirfond og fondskonto: Styrket rammeverk og tetting av tilpasninger

Endringer for verdipapirfond

Regjeringen foreslår omfattende endringer i beskatningen av verdipapirfond som både gir lettelser og tetter hull:

Fritak for renteinntekter: Verdipapirfond fritas for ordinær skatt på renteinntekter og inntekt fra finansielle instrumenter brukt til sikring. Dette eliminerer dobbeltbeskatning av renteinntekter som tidligere ble beskattet både på fondsnivå og hos andelseier – selv om slik dobbeltbeskatning også før ble dels unngått ved at fondet fikk fradrag for utbetalte renteinntekter. Unntaket rammet imidlertid ikke fond som ikke utbetalte rentene (akkumulerende rentefond).

Ny sjablongbeskatning av aksjeinntekter: Verdipapirfond fritas for ordinær skatt på aksjeinntekter (utbytte/gevinst), men det innføres sjablonginntekt på 1 prosent av mottatt utbytte som brutto skattepliktig inntekt, med fradrag for forvaltningskostnader og fem års fremføringsadgang.

Innsnevret fondsdefinisjon: Definisjonen av «verdipapirfond» for skattereglene avgrenses til UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond i EØS. Reglene for andelseierbeskatning utvides også til tilsvarende fond utenfor EØS.

Hvem berøres?

Forvaltningsselskap, institusjonelle og private investorer vil bli påvirket av endringene.

Økonomisk virkning

Regjeringen anslår en påløpt lettelse på 570 millioner kroner (renteinntekter 70 millioner, aksjeinntekter 500 millioner).

Praktisk eksempel

Et norsk rente-/kombinasjonsfond som akkumulerer renter slipper fondsbeskatning på denne inntekten; investor beskattes først ved utdeling/realisasjon av fondsandelene. Dette eliminerer dobbeltbeskatning.

Et aksjefond som mottar 100 millioner kroner i utbytte vil få en sjablonginntekt på 1 million kroner (1 prosent). Hvis fondets forvaltningskostnader er 1,5 millioner kroner, kan disse fradragsføres i sjablonggrunnlaget, slik at fondet ikke får noen netto skattepliktig inntekt.

Endringer for fondskonto i selskaper

Problemet med dagens regler er at sjablonberegning av aksjeandel vil kunne meføre at fritaksmetoden også anvendes på investeringer som ikke faller inn under fritaksmetoden. Reglene foreslås derfor endret målrettet slik at fritaksmetoden får normal rekkevidde; det vil si at fritaksmetoden gjelder for aksjeinvesteringer, men ikke for investeringer i andre eiendeler og verdipapirer.

Anbefalinger og tiltak

For forvaltningsselskap:

• Vurder porteføljesammensetning og kostnadsallokering – nye regler fjerner dobbeltbeskatning og forenkler. Nye regler krever korrekt håndtering av sjablonggrunnlag og kostnadsfradrag.
• Sørg for at forvaltningskostnader hensyntas fullt ut i sjablonginntekten.
• Tilpass regnskap og rapportering til sjablonginntekt (1 prosent) og full kostnadsfradragsføring.
• Vurder produktarkitektur (UCITS/nasjonalt fond) for å oppfylle nye definisjonskrav.

For investorer: Andelseierreglene videreføres, men følg med på andel «aksjer vs. andre verdipapirer» for skjerming og fritaksmetode-proporsjonering.

For selskaper med fondskonto:

• Gå gjennom investeringsmandater og regnskapsmessig klassifisering i fondskonto.
• Vurder eventuell omlegging til direkteinvesteringer eller UCITS/nasjonale fond der hensiktsmessig.

Ikrafttredelse

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2026.

Finanssektoren: Avskjæring av doble rentefradrag ved utenlandsvirksomhet

Hva endres?

Dagens «bruttoformuesmetode» for fordeling av gjeld og renter ved unntaksmetoden erstattes for finansforetak med «direkte tilordning». Dette innebærer at gjeld og rente tilordnes direkte til den delen av virksomheten hvor kostnaden er pådratt. Bakgrunnen er svakheter avdekket i Høyesterett (HR-2024-2073-A) med risiko for dobbeltfradrag. Dette er en fundamental endring i hvordan finansforetak skal beregne fradragsberettigede rentekostnader når de driver virksomhet både i Norge og utlandet gjennom filialer eller datterselskaper.

Hvem berøres?

Banker, kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, forsikrings- og pensjonsforetak samt holdingselskap i finanskonsern vil bli direkte påvirket av denne endringen.

Økonomisk virkning

Regjeringen anslår at endringen vil gi et økt proveny på 2 milliarder kroner (påløpt 2026, bokført 2027). Dette indikerer at mange finansforetak i dag har betydelige rentefradrag som vil bli avskåret under de nye reglene.

Praktisk eksempel

Et norsk finansforetak med filial i Italia finansierer filialdriften med konsernlån fra Norge. Etter de nye reglene skal renter tilsvarende filialens låneopptak allokeres direkte til filialen. Dette skjer ikke lenger etter aktivaandel, men basert på faktisk bruk. Konsekvensen er at rentefradrag i Norge reduseres tilsvarende. Foretak som tidligere fikk fradrag for hele rentekostnaden i Norge, må nå fordele fradraget mellom Norge og utlandet basert på hvor finansieringen faktisk benyttes.

Anbefalinger og tiltak

Finansforetak bør umiddelbart:

• Kartlegge interne finansieringsstrømmer og dokumentasjon av armlengde-fordeling av finansieringskostnader i tråd med AOA/OECD (art. 7) for filialallokering fremover. Sørg for samsvar mellom skatteavtalens allokeringsprinsipper og regnskaps-/skatteprosesser.
• Gjennomgå internprising og treasury-modeller for å sikre at renter faktisk tilordnes den virksomheten som nyter godt av finansieringen. Unngå disposisjoner som manipulerer balanseposter rundt årsskiftet.
• Oppdatere noteopplysninger og kontrollspor for å dokumentere allokeringen.
• Vurdere om konsernstrukturen bør justeres for å optimalisere skatteposisjonen under de nye reglene.

Ikrafttredelse

Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2026, noe som betyr at finansforetak må ha nye systemer og prosesser på plass innen årsskiftet.

MVA og særavgifter: Betydelige endringer for flere bransjer

Elbil og bilavgifter

MVA-fritaket for elbiler reduseres til de første 300 000 kronene av kjøpesummen fra 1. januar 2026. For leasing gis det overgangsordning for kontrakter inngått før 1. januar 2026. Den anslåtte påløpte innstrammingen er 4 milliarder kroner i 2026.

Ny struktur for engangsavgift for biler med forbrenningsmotor innebærer forenkling, men typisk økning 20–30 000 kroner for personbiler og 8–16 000 kroner for varebiler.

Praktisk eksempel

En elbil til 500 000 kroner som bestilles etter 1. januar 2026 vil få MVA på 200 000 kroner (differansen mellom kjøpesum og fritaksgrense), noe som gir 50 000 kroner mer i merverdiavgift (25 prosent av 200 000 kroner) enn etter dagens regler. Dette øker totalkostnaden fra 500 000 til 550 000 kroner. Leasingkunder med kontrakter inngått før 1. januar 2026 omfattes av overgangsordning og får beholde dagens MVA-fritak for kontraktens varighet.

Anbefalinger

• Bilimportører/forhandlere og leasingselskaper bør oppdatere pris-/leasingkalkyler og kommunisere endringer proaktivt.
• Flåteeiere vurderer tidligere leveranse/registrering for å nyttiggjøre høyere fritaksgrense i 2025 og overgangsregler i leasing.
• Bedrifter som planlegger elbilkjøp bør vurdere å fremskynde anskaffelser til før årsskiftet.

Elavgift: Lettelse for husholdninger og næringsliv

Ny flat sats 4,18 øre/kWh gir bred lettelse (påløpt -4 milliarder), hvor ca. 40 prosent tilfaller næringslivet.

Dette er en betydelig forenkling og lettelse som vil redusere strømkostnadene for både husholdninger og bedrifter.

Anbefaling

Industribedrifter og kraftintensive virksomheter bør oppdatere kostbudsjetter og kontraktspriser; kraftleverandører forventes å videreføre prisreduksjon som påvirker sluttkundepriser.

MVA på fjernleverbare tjenester: Tetting av hull fra 1. juli 2026

For internasjonale foretak skal MVA beregnes i Norge for fjernleverbare tjenester som brukes i Norge. Dette gjelder når samme rettssubjekt kjøpte tjenesten utenfor MVA-området.

«Dobbeltbeskatningsventilen» videreføres, men krever sannsynliggjøring av at utenlandsk MVA ikke kan fradragsføres.

Regelverket forenkles ved unntak for tilfeller som ville gitt full fradragsrett. Det innføres adgang til å bruke budsjetterte tall for innrapportering med etterfølgende korreksjon. Samtidig innføres korresponderende fradrag eller refusjon for tjenester som brukes utenfor MVA-området.

Hvem berøres?

Særlig finanssektoren og virksomheter med unntatt omsetning.

Praktisk eksempel

Et internasjonalt konsern kjøper global IT-lisens i USA brukt 40 prosent i norsk filial og 60 prosent i hovedkontor. Fra 1. juli 2026 skal norsk MVA beregnes på 40 prosent - selskapet kan bruke budsjettert fordeling i perioden og korrigere årlig. Fordelingsnøkler og korrigering må dokumenteres.

Anbefalinger

• Kartlegg bruken av eksternt anskaffede fjernleverbare tjenester i konsern (IT, markedsføring, konsulent, lisens).
• Etabler allokeringsnøkler/fordelingsmodeller som kan dokumenteres.
• Implementer rutiner for «budsjett-basert» MVA-innberetning og årsavstemming.
• Etabler også prosess for å dokumentere manglende fradragsrett i utlandet der dobbeltbeskatningsventil påberopes.
• Start implementeringen nå for å ha systemer klare til 1. juli 2026.

Internasjonale skatteforhold: Pilar 2 (suppleringsskatt)

Det foreslås tekniske justeringer i suppleringsskatteloven for å sikre korrekt avgrensning, valgregler og omregningsprinsipper. Endringene gjelder multinasjonale konsern med omsetning på minst 750 millioner euro.

Anbefaling

Multinasjonale konsern med omsetning på minst 750 millioner euro bør oppdatere rutiner for rapportering og valgbestemmelser under suppleringsskatteloven (global minimumsskatt). Dette gjelder særlig femårsvalg og ettårsvalg for ulike skatteposisjoner, samt følge med på tekniske justeringer i §§ 1-3 som implementerer administrative veiledninger fra OECD/G20s Inclusive Framework.

Bransje- og sektorspesifikke tiltak

Kraft og grunnrente

Grunnrenteskattereglene tilpasses 15-minutters spotpriser. Det varsles senket nedre grense i grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft til 1 500 kVA fra 2027.

Havbruk

Grunnrenteskatt for havbruk anslås til brutto ca. 4 milliarder kroner i 2026 og normpriser via prisråd videreføres. Det varsles høring om avgrensning av fradrag for oppdrettsavgift i grunnrenteskatten fra 2027, og utredning av avgift på tapt fisk.

Oppsummering og viktige planleggingshensyn

Budsjettet følger regjeringens skatteløfte. Brede lettelser (person- og elavgift) finansieres av opptrappede klimaavgifter, tetting av skattehull og målrettede innstramminger. Selskapsskatten økes ikke. En større skattereform er varslet for 2027. Denne vil ha særlig vekt på beskatning av næringsvirksomhet og eiere, forenkling og robusthet.

Andre forslag som ikke fremmes

Regjeringen har også vurdert, men valgt å ikke fremme, følgende forslag:

Skatte- og avgiftsinsentiver i kulturminnevernet

Departementet konkluderer med at målretting av skatte- og avgiftssystemet for å støtte vedlikehold i kulturminnevernet vil være en uhensiktsmessig måte å yte støtte på. Særregler kompliserer og øker de administrative kostnadene ved skattesystemet. Støtte til kulturminnevern vil som hovedregel gis mest effektivt og til lavere kostnad over budsjettets utgiftsside, i stedet for som en særordning i skattesystemet.

Eiendomsskatt - tak for ordinære boliger og hytter

Regjeringen vil ikke foreslå å innføre et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter. Det er krevende å utforme regler som balanserer ulike hensyn, både å definere hva som utgjør en «ordinær» bolig og fritidsbolig, og å definere hva som er et rimelig og praktikabelt tak. Kommunene har allerede i dag mulighet til å finne et skattenivå som ivaretar lokale forhold gjennom bunnfradrag og differensierte satser.

Differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer

Regjeringen foreslår ikke innføring av differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten. Utredninger viser at det ikke er mulig å ta hensyn til alle egenskaper og forhold som har betydning for verdien av aksjene. De egenskapene en kan ta hensyn til, er vanskelig å verdsette og gir dårlig treffsikkerhet. En slik regelendring vil også kunne gi nye tilpasningsmuligheter.

Gjennomgang av firmabilbeskatningen

Regjeringen vil i 2027-budsjettet komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, herunder treffsikkerheten til dagens modell og konsekvenser for ulike biltyper samt eventuelle forslag til regelverksendringer. Dagens metode for verdsetting av firmabil ble sist revidert i 2005, og sammensetningen av bilparken har endret seg betydelig siden den gang.

Skattemessig innbetalt kapital

Departementet sender 15. oktober 2025 to likestilte løsningsforslag på høring for å forenkle reglene og motvirke uønsket skatteplanlegging. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen begrenset oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre innebærer skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2027 for å gi forutsigbarhet for næringslivet.

Utarbeidet av Advokatfirmaet Ro Sommernes' skatteeksperter med bistand fra Legora AI.