Forslag til permanente regler om rekonstruksjon

• Den 13. januar 2023 sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut høringsforslag til permanente regler om rekonstruksjon. Lovforslaget er ment så skulle erstatte konkurslovens første del om gjeldsforhandlinger og rekonstruksjonsloven. De nye reglene skal utgjøre en del av konkursloven.

• Flere av dagens regler foreslås videreført. De mest sentrale endringene man bør merke seg i forhold til rekonstruksjonsloven er:

1. Inndeling av kreditorer i klasser og cross-class cram down

Ved tvangsakkord foreslås å dele kreditorene inn i klasser med sammenliknbare interesser. Sikrede kreditorer, fordringshavere med fortrinnsberettigede fordringer, fordringshavere med usikrede fordringer og aksjeeiere skal som et minimum deles inn i ulike klasser.

Virksomheter med færre enn 250 personer ansatt og en årsomsetning som ikke overstiger NOK 430 millioner kan likevel velge å ikke dele inn i klasser. For slike selskaper må skyldnerens styre ta stilling til om man ønsker å dele kreditorene inn i klasser eller ikke.

Den foreslåtte hovedregelen er at et forslag om tvangsakkord må vedtas med flertall i samtlige stemmeklasser (målt i beløp).

Som et unntak fra hovedregelen til krav om flertall i hver kreditorklasse er det foreslått mulighet til såkalt «cross-class cram down». Ordningen utvider adgangen til å tvinge gjennom et rekonstruksjonsforslag under følgende forutsetninger:

• Et flertall av klassene stemmer for forslaget, hvorav minst en av klassene må være en klasse med sikrede eller fortrinnsberettigede kreditorer, eller
• halvparten av klassene stemmer for forslaget, og disse er klasser av kreditorer som kan forventes å få dividende ved en konkurs.

Forslaget gir rom for å etablere endringer i selskapets aksjekapitalstruktur, for eksempel ved gjeldskonvertering ved tilstrekkelig tilslutning blant de stemmeberettigede uten at minst halvparten av aksjonærene stemmer for konverteringen (som er dagens krav).

2. Bruk av rekonstruktør foreslås valgfritt, men unnlatelse gir ikke beskyttelse mot kreditorpågang

Mange bedrifter har valgt å ikke begjære rekonstruksjon fordi det er kostbart. For å avhjelpe dette er det foreslått at oppnevnelse av rekonstruktør skal være valgfritt. Valgfriheten vil for mange gi frihet til å forhandle med kreditorene i en innledende fase.

Dagens lov om rekonstruksjon gir skyldneren automatisk beskyttelse mot konkurs og pågang fra enkeltkreditorer. Departementet foreslår at skyldneren selv må be om slik beskyttelse, forutsatt at det oppnevnes en rekonstruktør. Beskyttelsen foreslås tidsbegrenset til fire måneder, men at den kan forlenges inntil tolv måneder.

Dersom hensynet til kreditorene tilsier det, skal det derimot oppnevnes rekonstruktør. Særlig aktuelt vil det være der det er eller oppstår behov for beskyttelse mot konkurs eller forfølgning fra enkeltkreditorer. Departementet foreslår dessuten at det alltid skal oppnevnes rekonstruktør dersom rekonstruksjonsplanen skal vedtas med tvang overfor stemmeklasser.

3. Fleksibel adgang til å forme et rekonstruksjonsforslag

Rekonstruksjonsforslaget kan gå ut på «alle de tiltak som anses nødvendige for å avhjelpe skyldnerens økonomiske vanskeligheter og sikre at skyldnerens virksomhet helt eller delvis skal kunne videreføres av skyldneren eller noen andre». Dagens rekonstruksjonslov angir en uttømmende liste over alternative forslag skyldneren kan fremme overfor kreditorene.

Departementets forslag gir derfor større fleksibilitet, hvoretter rekonstruksjonsforslagets innhold ikke vil være begrenset til konkrete forhold.

4. Utvidet adgang til å stifte panterett med «superprioritet»

For å finansiere drift under rekonstruksjon åpnet den midlertidige loven om rekonstruksjon for at selskaper kunne etablere pantesikkerhet med prioritet foran eksiterende panthavere, såkalt «superprioritet».

Departementet åpner for å videreføre dagens regler, men foreslår samtidig å utvide adgangen til å tilby pant med superprioritet til alle skyldners eiendeler (ikke bare varelager, driftstilbehør og utestående fordringer). Departementet har bedt om høringsinnspill til hvilket alternativ som bør velges.

Departementet foreslår videre at domstolen, på visse vilkår, skal kunne sette til side samtykke til opprettelsen av slik pantesikkerhet.

5. Rekonstruktøren kan fremme et alternativt forslag

Utgangspunktet om at skyldneren utformer et første forslag til rekonstruksjon foreslås videreført. Dersom skyldnerens egne forslag ikke gis nødvendig tilslutning, åpner forslaget for at rekonstruktøren kan fremme et alternativt forslag. Dette vil ventelig gi rekonstruktøren større påvirkning inn i rekonstruksjonsprosessen. Antagelig vil dette også gi kreditorene større innflytelse på det endelige forslaget, idet forhandlinger med rekonstruktøren direkte vil kunne ha større betydning.

6. Kortere ankefrist

Det er også foreslått at ankefristen kortes ned fra fire uker etter gjeldende rett, til én uke. Dette er gjort for å korte ned perioden et selskap er under rekonstruksjon.

7. Skatte- og avgiftskrav er inntil videre uprioriterte krav

Ved rekonstruksjon er det i forskrift bestemt at skatte- og avgiftskrav er uprioriterte krav ved rekonstruksjon. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen for å gi slikt unntak inntil videre opprettholdes, men at dette bør utredes nærmere. Det er med andre ord usikkert om og hvor lenge slik forskrift vil foreligge.