Deltidsansattes rett til overtidsbetaling for merarbeid: ingen enighet, men klare signaler om lovendring

Hva er bakgrunnen?

I 2023 og 2024 avsa EU-domstolen to dommer (Lufthansa og Dialyse) hvor domstolen fastslo at å operere med samme grense for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte utgjorde ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte.

Norske regler bygger på nettopp et felles innslagspunkt: deltidsansattes arbeid utover avtalt, men innenfor alminnelig arbeidstid, regnes som merarbeid uten lovbestemt krav på tillegg. Overtid utover alminnelig arbeidstid - som normalt er ni timer per 24 timer og 40 timer per sju dager - gir imidlertid minst 40 prosent tillegg, både for hel- og deltidsansatte. Ordningen utfordres av EU-domstolens praksis.

To norske rettsavgjørelser har allerede tilkjent deltidsansatte etterbetalt overtid for merarbeid med grunnlag i EØS-retten. Dommene er ikke rettskraftige og på bakgrunn at det nåværende rettskildebildet og de enorme økonomiske konsekvensene sakene kan ha er det sannsynlig at en eller begge sakene når Høyesterett. Dette vil naturligvis ta tid.

Steile fronter mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden

Etter at de norske dommene ble avsagt var ikke lenger arbeidsgruppens mandat å vurdere hvorvidt norsk lovgivning var i tråd mot EØS-retten, men snarere å vurdere hvilke regelendringer som må gjøres. Partene har likevel ikke blitt enige om hvilke endringer det er behov for eller hvordan disse skal gjennomføres i praksis.

LO, Unio, Akademikerne og YS mener rettstilstanden er avklart: deltidsansatte kan ikke ha en høyere relativ terskel enn heltidsansatte for kompensasjon ved arbeid utover avtalt arbeidstid. Det argumenteres blant annet for at overtidsbetaling for merarbeid vil styrke heltidskulturen, redusere ufrivillig deltid, gi mer forutsigbare inntekter for arbeidstakere og skape bedre samsvar mellom virksomhetenes faktiske arbeidskraftbehov og de stillingene som tilbys. Dagens ordning hevdes å gi et uheldig økonomisk insentiv til å opprettholde små stillinger og dekke fleksibilitetsbehov gjennom merarbeid fremfor overtid. Dette slår særlig uheldig ut for kvinner, fordi deltidsansettelse og merarbeid er mest utbredt i kvinnedominerte bransjer som helse- og omsorgstjenester, detaljhandel og servering.

NHO, KS, Virke og Spekter mener på sin side at det ikke foreligger tilstrekkelig rettslig og faktisk grunnlag for å foreslå omfattende endringer, og at to avgjørelser fra EU-domstolen ikke alene kan begrunne større inngrep i et regelverk som må ses helhetlig og i sammenheng. Arbeidsgiversiden mener dagens regulering kan opprettholdes innenfor EØS-rettens rammer og viser til at medlemsstatene har en vid skjønnsmargin i sosial- og sysselsettingspolitikken.

Dersom merarbeid skal lønnes som overtid frykter arbeidsgiversiden at dette blant annet vil medføre et redusert arbeidstilbud og høyere terskel for inngang til arbeidslivet for personer med redusert arbeidsevne. Det argumenteres for at ordningen vil medføre økt bruk av midlertidig ansettelser, svakere bemanningsrobusthet og vanskeligere drift. Om det skal gjøres endringer, mener arbeidsgiversiden at denne må gjøres som ledd i en mer helhetlig arbeidstidsløsning som vektlegger de faktiske og samfunnsmessige konsekvenser for arbeidsmarkedet og sysselsettingen.

De økonomiske konsekvensene

Partene står som forventet langt fra hverandre i saken som antas å ha store ringvirkninger for norsk arbeidsliv. Det samlede merarbeidet i Norge utgjorde anslagsvis 38 500 årsverk i 2024, hvorav rundt to tredjedeler av dette utføres av kvinner. Fafo har på oppdrag fra departementet anslått at en overgang til overtidsbetaling for merarbeid, gitt dagens omfang, vil koste mellom 10 og 11 milliarder kroner samlet, hvorav om lag 60 prosent tilfaller offentlig sektor.

Konsekvenser for arbeidsgivere

For arbeidsgivere innebærer rapporten ingen umiddelbar regelendring – arbeidsgruppen har ikke klart å samles og saken går videre til departementets vurdering uten et omforent lovforslag. Samtidig gir rapporten klare signaler om at rettsutviklingen i EU-domstolen skaper press for endring, og at arbeidsgiversiden selv erkjenner at spørsmålet vil fortsette å være aktuelt.

Det foreligger allerede to tingrettsdommer hvor det er lagt til grunn at felles innslagspunkt for overtid er i strid med EØS-retten. Disse er anket, men det er ikke usannsynlig at det blir det samme resultat i høyere rettsinstanser. Dette øker den rettslige og økonomiske risikoen for arbeidsgivere ved å videreføre dagens praksis, særlig i virksomheter med mye deltid og merarbeid. Arbeidsgivere bør følge utviklingen tett og allerede nå kartlegge omfanget av merarbeid i egen bedrift, samt vurdere hvorvidt det på sikt er mulig å ha færre ansatte kun i deltidsstilling.