Gå til innholdet

Nyheter

Dato: 08.11.2021

Vi gjennomgår her de viktigste nyhetene og endringene for statsbudsjettet for 2022 som er foreslått av den nye regjeringen.

Regjeringen Støre la i dag frem sitt tilleggsnummer til Solberg II-regjeringens siste Statsbudsjett (Prop. 1 LS Tillegg 1).

Vi gjennomgår her de viktigste nyhetene og endringene som er foreslått på skatte- og avgiftsområdet.

Inntektsskatt

  1. Økt skatt på aksjeinntekter

Utdeling av utbytte fra selskapet til personlig aksjonær skattlegges i dag med en effektiv skattesats på 31,68 %. Dette skjer ved at skatteberegningsgrunnlaget oppjusteres med en faktor på 1,44 før den beskattes med 22 %. Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,44 til 1,6. Den økte oppjusteringsfaktoren medfører at den effektive skattesatsen på utbytte og gevinst på investeringer i aksjer og deltakerfastsatte selskaper til personlig eier øker fra 31,68 % til 35,2 %. Personlig eier vil også få oppjustert fradraget for eventuelle tap på tilsvarende investeringer.

Incentivet til å investere i aksjer gjennom et holdingsselskap vil øke ytterligere på grunn av den økte skattesatsen. Ved å investere i aksjer gjennom holdingsselskapet er gevinst ved salg av aksjer og mottatt utbytte tilnærmet helt skattefritt (utbytte skattlegges effektiv med en skattesats på 0,66 % med mindre selskapet som deler ut utbytte inngår i skattekonsern med holdingsselskapet). Holdingsselskapet kan følgelig reinvestere uten beskatning, og den bakenforliggende personlige aksjonæren beskattes først når pengene tas ut til personlig bruk.

Forslaget gir et proveny på omkring 3,2 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

  1. Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer og kort om den nye opsjonsskatteordningen

Solberg-regjeringen har lenge vært en forkjemper for å tilrettelegge for, gjennom gunstige skatteordninger, at ansatte skal kunne ta del i verdiskapningen i arbeidsgiver gjennom å investere i aksjer i arbeidsgiverselskapet. På visse vilkår har ansatte hatt mulighet til å kjøpe aksjer til en rabattert pris, som samlet har kunne gitt en skattefri fordel på kr 7 500 per inntektsår.

Den nye regjeringen har imidlertid besluttet å foreslå at hele ordningen oppheves. Dette begrunnes dels med at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode.  

Vi er kritiske til dette forslaget. Vi mener regjeringen tar feil når de forutsetter at ordningen først og fremst kommer høyinntektsgrupper til gode. Etter vårt syn er det derimot ansatte med vanlig arbeidsinntekt som her fratas en gunstig vei inn på eiersiden av arbeidsselskapet. Å kunne eie aksjer, i tillegg til å motta ordinær lønn, gir positive ringvirkninger både for den ansatte og selskapet, herunder gjennom å bidra til at den ansatte og arbeidsgiver har sammenfallende interesser knyttet til verdiutviklingen i arbeidsgiverselskapet.

Det er positivt at regjeringen har valgt å opprettholde Solberg-regjeringens forslag til ny opsjonsskatteordning, som i en viss utstrekning, men ikke helt, kan kompensere for ulempene ved å avvikle ordningen. Den nye opsjonsskatteordningen gjelder for eksempel kun selskaper i oppstarts- og vekstfasen (små selskaper), og ekskluderer derfor veldig mange ansatte fra å kunne komme gunstig inn på eiersiden i arbeidsgiverselskapet. Videre er formålet med opsjonsskatteordningen å gjøre det enklere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg arbeidskraft, mens formålet med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer er å skape sammenfallende interesser for arbeidsgiver og den ansatte knyttet til verdiutviklingen i selskapet. Slike sammenfallende interesser oppnås ikke i like stor grad når den ansatte ikke har investert egne penger, men kun har en oppside og ingen nedside, som for eksempel ved opsjonsprogram eller kontantbonuser. Vi mener at regjeringen burde beholdt dagens ordning med skattefri fordel ved ansatte kjøp av aksjer, og samtidig innført den nye opsjonsskatteordningen.

Forslaget gir et proveny på 133 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.

  1. Andre endringer
  • Trygdeavgiften:
    • Reduksjon i satsen for lønn/trygd med 0,1 prosentenhet til 8,1 %
    • Reduksjon i satsen for næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, til 11,3 %
  • Trinnskatt:
    • Økt sats på trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet
    • Innslagspunkt for trinn 3 nominelt 651 250 kroner videreføres (trekker Solberg-regjeringens forslag)
  • Økt sats for minstefradrag i pensjon fra 37 til 40 %
  • Økt personfradrag med 4 250 kroner til 58 250 kroner
  • Foreldrefradraget videreføres på 25 000 kroner for første barn, og 15 000 kroner for hvert barn ut over det første (trekker Solberg-regjeringens forslag)
  • Økt fradrag for fagforeningskontingent til 5 800 kroner, som er første del av en toårig opptrappingsplan mot en dobling av fradraget
  • IPS (individuell pensjonssparing): Maksimalt årlig beløp reduseres til 15 000 kroner

 

Beskatning av formue

Støre-regjeringen foreslår videre følgende endringer i formuesskattereglene:

  • Formueskattesatsen økes fra 0,85% til 0,95%. Forslaget estimerer å gi et økt skatteproveny på omkring 2,1 milliarder kroner.
  • Bunnfradraget for formuesskatt økes fra 1,5 millioner kroner til 1,65 millioner kroner. Forslaget reduserer skatteprovenyet med omkring 250 millioner kroner sml. med Solberg-regjeringens forslag, og fører til at færre nordmenn blir formuesskattepliktige enn per i dag.
  • Formuesverdien av aksjer økes gjennom en reduksjon av verdsettelsesrabatten med 0,1 prosentpoeng, slik at aksjer verdsettes til 0,65% av sin formuesverdi. Forslaget øker skatteprovenyet med omkring 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag (som innebar en økning av rabatten til 50%).
  • Formuesverdien av primærboliger som har en høyere beregnet markedsverdi enn 10 millioner kroner, økes fra 25% av boligens markedsverdi til 50% av boligens markedsverdi. Dette omfatter kun den del av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner. Forslaget medfører et økt skatteproveny på omkring 215 millioner kroner sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag.
  • Formuesverdien av fritidsboliger i Norge og utlandet foreslås økt med 25% sml. med dagens formuesverdi. Formuesverdien av fritidsboliger har vært uendret siden 2013 da det fant sted en 10% oppjustering av formuesverdiene. Regjeringens forslag gjøres for at grunnlaget for beregningen av fritidsboligers formuesverdi, som verdsettes til 30% av eiendommens omsetningsverdi, skal beregnes på bakgrunn av en verdi som er nærmere fritidsboligens faktiske omsetningsverdi.  Forslaget estimeres å gi et økt skatteproveny på omkring 80 millioner kroner.

Alle endringene er foreslått med virkning fra inntektsåret 2022.

 

 


Tilbake

Sidebunn

Adresse

Ro Sommernes advokatfirma DA
Postboks 1983 Vika
N-0125 OSLO

Besøksadresse:
Fridtjof Nansens pl. 7
0160 OSLO

Kontaktinformasjon

Org. NO 965 870 016 MVA
Betingelser og ansvar
Cookies og personvern

Tlf.: (+47) 23 00 34 40
Faks.: (+47) 23 00 34 50
E-post: mail@rosom.no

Kart