Koronakrisen og den forespeilede konkursbølgen

Da Norge stengte ned for å bremse spredning av koronasmitte i mars, fryktet mange en konkursbølge. Antall tvangsavviklinger og konkursåpninger er imidlertid langt lavere enn forventet.

Statlige tiltakspakker og kompensasjonsordningen for næringslivet får mye av æren for de lave konkurstallene. En annen vesentlig faktor er at Skatteetaten har fått rom til å gi betalingsutsettelser for avgifter i saker som har oppstått etter mars 2020. Årlig sender Skatteetaten ut rundt 2500 konkurskrav til bedrifter som ikke betaler skatter og avgifter. Siden utgangen av mai 2020 er det kun sendt ut 260 slike krav, hvilket er godt under normalen.

Knut Ro, formann i Konkursrådet og advokat og partner i Ro Sommernes advokatfirma DA, forteller at også private kreditorer syntes å holde tilbake konkurskrav. - Med tanke på de selskapene som har mistet en stor del av inntektsgrunnlaget sitt under koronakrisen, så er tidspunktet nå kanskje det dårligste for å kreve konkurs.

Ro forklarer at private kreditorer står bak i køen når verdiene i et konkursbo skal fordeles. Panthavers krav og statlige krav prioriteres foran. Således vil private kreditorer være bedre tjent med å vente og se om selskapets posisjon styrker seg. (Lenke til artikkel.)