Skip to main content

Forslag til nytt statsbudsjett

12.10.2021
Les vårt nyhetsbrev om forslag til nytt statsbudsjett for 2022.

Solberg II-regjeringen la i dag frem sitt statsbudsjett for 2022. Vi bemerker at dette er fratredende regjerings statsbudsjett slik at den nye regjeringen vil komme med sitt eget budsjett og det må forventes at flere av forslagene som er fremlagt av Solberg-regjeringen ikke vil følges opp. Ta gjerne kontakt med vår skatteavdeling ved advokat Bernhard Getz dersom det skulle være spørsmål til forslaget eller konsekvensene av det.

Vi gir her en oversikt over de viktigste forslagene til endringer innenfor skatte- og avgiftsregelverket.

1. Endringer i formuesskatten

Endringer i satsene og verdsettelsene:

Det generelle bunnfradraget for formuesskatten øker fra 1,5 til 1,6 millioner kroner.
Verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital økes med fra 45 % til 50 %.
Verdsettelsesrabatten for primærboliger reduseres for den del av boligen som overstiger 15 millioner kroner, fra 75 % til 50 %.
Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger reduseres fra 10 % til 5 %.
Dagens formuesverdi av fritidsboliger økes med 10 % for at formuesverdiene i større grad skal reflektere boligenes markedsverdi, men verdsettelsesrabatten på fritidsboliger på 70 % beholdes. Eventuelle formuesverdier som overstiger 30 % av eiendommens markedsverdi etter denne oppjusteringen kan kreves nedsatt på vanlig måte etter skatteloven § 4-10 sjette ledd.

Endringer i formuesskatten for tillatelser for fiskeri- og fiskeoppdrett:

Rettigheter til å drive fiskeri og fiskeoppdrett er i utgangspunktet formueskattepliktige rettigheter, men iht. ligningspraksis har tillatelser fra før 1. januar 1998 vært unntatt formuesskatt (av praktiske årsaker). Dette skillet foreslås opphevet, slik at alle tillatelser blir formuesskattepliktig. Denne endringen har størst betydning innenfor oppdrettsbransjen, hvor 25 % av tillatelsene er fra før 1. januar 1998.

Regjeringen erfarer at de oppgitte formuesverdiene er lavere enn rettighetenes markedsverdi. Regjeringen mener at prisen oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet bør benyttes som utgangspunkt ved egenfastsettingen av formuesverdien av oppdrettstillatelser, og vil utarbeide veiledninger om fremgangsmåte for å fastsette og innhente rettighetenes markedsverdi basert på dette utgangspunkt.
Regjeringen foreslår at endringene i formuesskatten trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.


2. Endringer i reglene om personbeskatning

Ansattes erverv av aksjer:

Ansatte som erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs må som utgangspunkt lønnsbeskattes for differansen mellom aksjenes markedspris og den ansattes kjøpesum. Skatteloven oppstiller imidlertid en unntaksregel som under visse vilkår gir ansatte anledning til å få inntil 25% rabatt og en maksimal prisreduksjon på 7 500 kroner.
Regjeringen foreslår at verdsettelsesrabatten økes fra 25 % til 30 %. Det foreslås ingen endringer i den maksimale beløpsmessige rabatten.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Utvidelse av dagens opsjonsskatteordning for oppstartselskaper:

Hovedregelen er i dag at opsjonsfordelen på opsjoner i arbeidsforhold, beskattes som lønnsinntekt for den ansatte, med plikt til å beregne arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver. Opsjonsfordelen beregnes som differansen mellom markedsprisen for aksjene (som opsjonene kan byttes i) på innløsnings- eller realisasjonstidspunktet, fratrukket samlet innløsningskurs for aksjene med eventuell opsjonspremie. Senere avkastning på aksjene beskattes som kapitalinntekt.

Det finnes i dag særregler om opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper. Disse særreglene medfører en utsettelse av skatteplikten fra innløsningstidspunktet til salgstidspunktet (gitt visse forutsetninger). Disse reglene omfatter et begrenset antall selskaper og er lite benyttet.

Regjeringen foreslår at dagens ordning utvides i sitt omfang, og endres slik at opsjonsfordelen først kommer til beskatning etter at opsjonene er innløst og aksjene er realisert og at inntekten deretter beskattes som kapitalinntekt og ikke lønnsinntekt (dvs. 31,68% skatt og ingen trygdeavgift eller arbeidsgiveravgift). Vilkårene for å falle inn under ordningen er som følger:

Ordningen omfatter selskaper som er inntil 10 år gamle med inntil 50 ansatte og med 80 millioner kroner i omsetning.
Innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet.
En enkelt ansatt kan ikke tildeles nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende aksjene overstiger 3 millioner kroner på tildelingstidspunktet.
I tillegg gjelder bl.a. følgende vilkår:

Den ansatte må jobbe minst 25 timer i selskapet per uke, beregnet på årsbasis.
Den ansatte kan ikke eie, alene eller med nærstående, mer enn 5 % av aksjene i oppstartselskapet.
Opsjonene kan ikke innløses i aksjer før det er gått tre år eller etter at det er gått ti år fra opsjonene ble tildelt.
Det må innrapporteres til myndighetene hvem som mottar opsjonene, hvor mange opsjoner vedkommende tildeles, dato for tildelingen og markedsverdien av de underliggende aksjene. Det oppstilles videre krav om at også innløsning av opsjoner innrapporteres.
Regjeringen foreslår en overgangsregel som medfører at opsjoner gitt etter dagens regler overføres til den nye ordningen. Det foreslås overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

Regjeringen foreslår at ordningen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Ordningen anses som statsstøtte og må godkjennes av ESA før den kan iverksettes, men denne godkjenningen antas å være en formalitet siden reglene er tilnærmet like de svenske reglene som allerede er godkjent av Europakommisjonen.

Økt skattefradrag for reisekostnader:

For arbeids- og besøksreiser gis det som hovedregel fradrag etter sats per kilometer reisevei (reiseavstandsmodellen), som gjelder uavhengig av hva slags transportmiddel som benyttes og uavhengig av skattyters faktiske utgifter. I 2021 er satsene i reiseavstandsmodellen 1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og 0,76 kroner for reiseavstand over 50 000 km. Fradrag kan på nærmere vilkår gis etter høyeste sats også for reiselengde over 50 000 km, så langt kostnadene og reiselengde dokumenteres.

Regjeringen foreslår å øke pendlerfradraget ved å innføre én sats i reiseavstandsmodellen på 1,65 kroner og å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks:

Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner.
Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner.
Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Økt adgang til utleie av boliger for boligselskaper:

Etter dagens regler beskattes boligselskaper etter særregler (leie til eie-modell) som alternativ til ordinær beskatning. Dette innebærer at boligselskaper ikke beskattes for annet enn renteinntekter og salgsinntekter, mens andelshaverne ikke inntektsbeskattes for at de får bo på boligselskapets eiendom.

Etter dagens regler må minst 85 % av leieinntektene komme fra enten andelshavere/aksjonærer, elever/studenter tildelt bolig gjennom ele-v eller studentsamskipnad, eller leietaker i boligselskap opprettet som ledd i organisert fornyelse av tettbebygd strøk.

Regjeringen foreslår at grensen på 85 % senkes til 70 %.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3. Endringer i reglene om selskapsbeskatning

Lovfesting av regler om konsernbidrag til utenlandsk datterselskap:

Historisk sett har det ikke vært anledning til å gi og motta konsernbidrag med skattemessig effekt mellom selskap hjemmehørende i og utenfor Norge. Gjennom en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen i 2017 og Yara-dommen fra Norges Høyesterett i 2019 ble det endelig stadfestet at det var EØS-stridig å nekte å gi konsernbidrag til utenlandsk konsernselskap som skal dekke et «endelig tap» i konsernselskapet.

Regjeringen foreslår at denne regelen lovfestes i en ny paragraf i skatteloven § 10-5. Det oppstilles følgende vilkår for at underskuddet anses endelig:

Det er ikke, har ikke vært, og kan ikke bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende.
Grunnen til at underskuddet ikke kan fradras av datterselskapet, er en annen enn at det mangler en rettslig mulighet til dette, eller at muligheten til å fradra underskuddet er tidsmessig begrenset.
Virksomheten i datterselskapet er opphørt, og det er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet umiddelbart etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for.
Datterselskapet er likvidert innen utgangen av året etter det inntektsåret konsernbidraget ytes for.
Det er videre inntatt bestemmelser som regulerer størrelsen på underskuddet som kan fremføres.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Avgift på landbasert vindkraft:

Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per produsert kWh. Avgiften foreslås å omfatte konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær). Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner. Avgiften anslås å gi et proveny på om lag 165 mill. kroner i 2022.

Det foreslås at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

4. Andre endringer

I tillegg foreslås bl.a. følgende endringer:

Jobbfradrag for unge i aldersgruppen 17-29 år på inntil 23 500 kroner.
Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
Mindre justeringer i satser for trinnskatt, trygdeavgift og ulike fradrag.
Det innføres full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler.
Fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles.
De gunstige reglene for ladbare hybridbilene i engangsavgiften strammes inn.
CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes.
Regjeringen foreslår å innføre én øvre grense i foreldrefradraget på 25 000 kroner. Omleggingen vil virke forenklende og redusere skatten for barnefamilier med inntil 2 100 kroner for hvert barn utover det første barnet.