
Lovforslag om tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår for sjøfolk
Innledning
Regjeringen la i desember 2025 frem Prop. 28 LS (2025–2026) for Stortinget med forslag til endringer i skipsarbeidsloven og NIS-loven. Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 12. mars i år. Lovendringene er en del av en bredere utvikling i europeisk arbeidsrett, hvor EU i økende grad søker å harmonisere minimumsrettigheter for arbeidstakere på tvers av medlemsstatene. Endringene skal bidra til tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår for arbeidstakere til sjøs, og samtidig styrke det arbeidsrettslige vernet i enkelte situasjoner.
Lovendringene berører særlig kravene til arbeidsavtalens innhold, reglene om prøvetid, samt vern for sjøfolk som blir holdt i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran. For rederier, bemanningsforetak og andre aktører i maritim sektor vil dette få flere praktiske konsekvenser. Det er derfor hensiktsmessig å være kjent med endringene, slik at man også kan være forberedt på hvilke tilpasninger virksomheter bør gjøre.
Bakgrunn
Lovendringene er i hovedsak en del av gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår (ofte omtalt som arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 221/2024. Direktivets hensikt er å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom mer forutsigbare og transparente arbeidsforhold, samtidig som det legges til rette for et fleksibelt arbeidsmarked.
Direktivet er et såkalt minimumsdirektiv, som innebærer at de enkelte medlemslandene kan velge å gi arbeidstakere et sterkere vern enn det direktivet krever.
Proposisjonen inneholder også enkelte forslag som følger av endringer i ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC), vedtatt i 2018.
Det er viktig å merke seg at arbeidsvilkårsdirektivet allerede er gjennomført for arbeidstakere underlagt arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, med ikrafttredelse 1. juli 2024. Med Prop. 28 LS foreslår Nærings- og fiskeridepartementet å fullføre nå den tilsiktede harmoniseringen av arbeidsrettslige regler på tvers av arbeidsmarkedet, herunder for maritime arbeidsforhold. For rederier og arbeidsgivere i maritim sektor innebærer dette at det rettslige rammeverket rundt arbeidsavtaler nærmer seg det som i dag gjelder for resten av arbeidslivet. Lovforslaget stiller strengere krav til arbeidsavtalens innhold enn tidligere, og for arbeidsgivere som er usikre på om de opererer med arbeidsavtaler som ikke oppfyller de nye minimumskravene, representerer dette en rettslig risiko.
Nærmere om lovendringene
Proposisjonen inneholder i hovedsak fire sentrale endringer.
1. Presumsjons- og bevisbyrderegler i skipsarbeidsloven for tilfeller der arbeidsavtalen ikke inneholder tilstrekkelig informasjon om sentrale forhold i arbeidsforholdet
En av de mest praktisk viktige endringene handler om hva som skjer når arbeidsavtalen ikke inneholder alle nødvendige opplysninger. Proposisjonen inneholder lovfesting av en presumsjons- og bevisbyrderegel i skipsarbeidsloven, som får betydning ved mangelfull informasjon i arbeidsavtaler.
Konkret foreslås to nye regler:
- Fast ansettelse: Dersom det ikke fremgår av arbeidsavtalen at arbeidsforholdet er midlertidig, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
- Stillingsomfang: Dersom stillingsomfanget ikke fremgår av arbeidsavtalen, skal arbeidstakerens påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.
Presumsjonsreglene innebærer en betydelig risikoeksponering for arbeidsgivere som ikke har arbeidsavtaler som oppfyller de foreslåtte minimumskravene. Dersom arbeidsavtalen ikke eksplisitt angir at arbeidsforholdet er midlertidig, vil fast ansettelse legges til grunn. Tilsvarende vil arbeidstakerens påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom dette ikke fremgår av avtalen. Det er altså arbeidsgiveren som bærer risikoen dersom avtalen er uklar eller mangelfull.
2. Endringer i regler om prøvetid
Proposisjonen legger til grunn endringer i skipsarbeidslovens regler om prøvetid. Etter proposisjonen skal en avtale om prøvetid for midlertidige ansettelser ikke kunne overstige halvparten av avtaleforholdets varighet. Dersom noen for eksempel ansettes midlertidig i fire måneder, kan prøvetiden maksimalt settes til to måneder.
I tillegg lovfestes en begrensning på adgangen til å avtale ny prøvetid. Det kan ikke avtales ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet stillingen arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse kan ny prøvetid likevel avtales dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder.
Begrensningene i arbeidsgivers adgang til å avtale prøvetid har også betydning for oppsigelsesadgangen, som utenfor prøvetid vil være vesentlig snevrere.
3. Bortfall av tariffavtalefritak
Etter gjeldende regler i skipsarbeidsloven skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, som skal inneholde opplysninger om forhold som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet. Regelverket gir også hjemmel til å fastsette nærmere minimumskrav til hva en arbeidsavtale skal inneholde, og slike krav følger i dag av arbeidsavtaleforskriften.
For skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) gjelder imidlertid et særlig unntak etter NIS-loven. Her kan deler av regelverket om arbeidsavtalens innhold fravikes gjennom tariffavtale. Dette innebærer at tariffpartene i praksis kan avtale andre løsninger enn det som følger av forskriftens bestemmelser om hvilke opplysninger arbeidsavtalen skal inneholde, hvilke kontraktsformular som kan benyttes, og hvilke krav som gjelder ved endringer i arbeidsavtalen.
Dette unntaket innebærer at arbeidsvilkårsdirektivet ikke gjennomføres fullt ut i norsk rett for skip registrert i NIS. Departementet har derfor foreslått at denne unntaksadgangen i NIS-loven fjernes.
For rederier med skip registrert i NIS vil den vedtatte lovendringen være særlig inngripende, ettersom det tariffrettslige handlingsrommet som har eksistert til nå, vil bortfalle. Tariffavtaler som avviker fra minimumskravene til arbeidsavtalens innhold, vil ikke lenger kunne videreføres. Dette vil kreve en full gjennomgang av eksisterende tariffavtaler og individuelle kontrakter, ettersom manglende etterlevelse kan medføre at virksomheten risikerer brudd på både skipsarbeidsloven og EØS-regelverket.4. Styrket vern for sjøfolk som blir holdt i fangenskap
I proposisjonen foreslås det to nye bestemmelser i skipsarbeidsloven, som skal styrke vernet for sjøfolk som blir holdt i fangenskap. Forslaget gjennomfører oppdateringer i Maritime Labour Convention (MLC) som ble vedtatt i 2018.
Bestemmelsene skal sørge for at arbeidsavtalen fortsatt vil være gyldig hvis arbeidstaker holdes i fangenskap som følge av piratvirksomhet eller væpnet ran mot skipet, og at arbeidsforholdet ikke kan bringes til opphør før arbeidstakeren er løslatt og har fått fri hjemreise. Dette skal gjelde uavhengig av om arbeidsavtalen i utgangspunktet var tidsbestemt, og uavhengig av om oppsigelse ble meddelt før eller under fangenskapet.
Lovendringene innebærer at arbeidstakeren vil kunne ha krav på lønn og øvrige rettigheter under fangenskapet, ettersom arbeidsforholdet består.
Hva betyr dette for din virksomhet?
Prop. 28 LS (2025–2026) innebærer en viktig oppdatering av det maritime arbeidsrettslige regelverket og bringer norsk rett i tråd med EUs arbeidsvilkårsdirektiv. Endringene vil bidra til klarere regler om arbeidsavtalens innhold, mer forutsigbare rammer for bruk av prøvetid og et styrket vern for sjøfolk i ekstraordinære situasjoner.
De vedtatte lovendringene vil få konkrete, praktiske konsekvenser for rederier og bemanningsselskaper som opererer i maritim sektor, og særlig gjelder dette kravene til arbeidsavtalens innhold og bortfallet av tariffavtalefritaket for skip registrert i NIS. For virksomheter i maritim sektor vil det derfor være avgjørende å foreta en gjennomgang av eksisterende arbeidsavtaler, tariffavtaler og interne rutiner, før de foreslåtte reglene trer i kraft
Arbeidsrettsteamet i Ro Sommernes har fulgt disse lovendringene tett, og bistår virksomheter med å navigere de nye kravene. Dersom du har spørsmål om hvordan lovendringene kan få betydning for din virksomhet, er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Kontakt


