Forslag til permanente regler om rekonstruksjon | En oppsummering av de ti viktigste forslagene

INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet har nå foreslått nye, permanente rekonstruksjonsregler i konkursloven, som s

kal erstatte både de gamle gjeldsforhandlingsreglene og den midlertidige loven. Forslaget bygger i stor grad på EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv, selv om direktivet ikke er bindende for Norge. Formålet er å gjøre norsk rett internasjonalt konkurransedyktig og bedre egnet til å redde levedyktige virksomheter fra konkurs.

DE TI VIKTIGSTE FORSLAGENE

1. Permanente regler inn i konkursloven – midlertidig lov oppheves

Rekonstruksjonsreglene flyttes inn i konkursloven og bygger på den midlertidige rekonstruksjonsloven, men harmoniseres i stor grad med EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv. Resultatet blir ett samlet, permanent lovverk.

2. Frivillig rekonstruksjon avvikles – ett spor med bindingsvirkning

Reglene om frivillig rekonstruksjon videreføres ikke. Loven vil kun inneholde ett regelsett om tvungen rekonstruksjon.

3. Bredt virkeområde – foretak og privatpersoner kan begjære

Lovforslaget viderefører i hovedsak dagens virkeområde: Både selskaper og fysiske personer kan begjære rekonstruksjonsforhandling, uavhengig av om skyldneren driver næringsvirksomhet. Finansforetak og offentlige organer holdes fortsatt utenfor.

4. Vilkår for åpning videreføres – nytt krav om skatteattest

Rekonstruksjonslovens vilkår for åpning videreføres: Skyldneren kan begjære rekonstruksjonsforhandling allerede når vedkommende «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Nytt er at skyldneren ved begjæringen må vedlegge oppdatert skatteattest.

5. Ny § 7-6 a: Ekstraordinær oppsigelse av leiekontrakter og løpende avtaler

Det innføres en ny § 7-6 a i dekningsloven om skyldnerens adgang til å avslutte løpende avtaler – typisk leiekontrakter – under rekonstruksjonsforhandlingen.

1. Oppsigelsesadgang: Sier skyldneren opp avtalen innen to måneder etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, gjelder ingen oppsigelsestid. Etter utløpet av tomånedersfristen kan skyldneren si opp avtalen med tre måneders varsel – senest frem til utsendelsen av forslaget til rekonstruksjonsplan.

Skyldneren kan også i selve rekonstruksjonsplanen fastsette at en avtale skal opphøre på et bestemt tidspunkt, men ikke senere enn tolv måneder etter stadfestelsen. Avtalen kan uansett ikke sies opp med kortere enn tre måneders varsel.

1. Vederlag og utleiers tap: Skyldneren skal betale fullt vederlag for den tiden avtalen nyttiggjøres etter åpningen, herunder i eventuell oppsigelsesperiode og for faktisk bruk utover dette. Øvrig tap kan den andre parten kreve dekket som dividendefordring.

6. Automatisk konkursbeskyttelse utvides til eiendeler i utlandet

Forbudet mot utlegg, tvangsdekning og konkursbegjæring inntrer automatisk ved åpning. Nytt er en presisering om at forbudet mot tvangsdekning også gjelder skyldnerens eiendeler i utlandet – noe som er viktig for internasjonale selskaper og konsernforhold.

7. Utvidet adgang til å etablere «superprioritet» – pant foran alle andre

Adgangen til å etablere pant med «superprioritet» for lån under rekonstruksjonsforhandlingen foreslås utvidet. Superprioriteten kan etter forslaget etableres i alle skyldnerens pantsatte eiendeler – ikke bare driftstilbehør, varelager og fordringer slik den midlertidige loven åpner for. Som følge av den nye, generelle superprioritetsregelen foreslås panteloven § 6-5 opphevet.

8. Beskyttelsesmekanismer for eksisterende panthavere

Utvidelsen av superprioriteten balanseres av nye beskyttelsesregler: Eksisterende panthavere gis preferanserett til å tilby superprioritetslånet selv, med en frist på minst ti dager i prioritetsrekkefølge. Godkjenning forutsetter at rekonstruksjon er sannsynlig, at lånet er nødvendig, og at det foreligger dokumentasjon i form av lånetilbud, likviditetsbudsjett og betalingsplan. Domstolen kan overprøve etter begjæring fra berørte panthavere innen én uke, men rettens avgjørelse kan ikke ankes.

9. Pantesikrede og fortrinnsberettigede krav kan nå inngå i planen

Pantesikrede fordringshavere kan etter forslaget omfattes av en rekonstruksjonsplan. En grunnforutsetning er at ingen fordring stilles dårligere etter rekonstruksjonsplanen enn det fordringshaveren kan forvente å få ved konkurs. Det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for formues- eller inntektsskatt, merverdiavgift og trygdeavgift foreslås ikke videreført. I stedet kan slike fordringer inngå i planen som fortrinnsberettigede – ikke som usikrede krav sidestilt med alminnelige konkursfordringer. Dette innebærer en tilbakestilling til ordinær prioritet og er en korreksjon av det midlertidige unntaksregimet i rekonstruksjonsloven.

10. Ny beslutningsmodell: klasseinndeling, flertallskrav, «cram-down» og eierbinding

Kreditorer deles inn i stemmeklasser etter prioritet og tilbudt løsning, og det stemmes klassevis. Den viktigste nyheten er såkalt «cram-down»: Planen kan stadfestes selv om ikke alle klasser stemmer for, forutsatt at flertallet av klassene støtter den og at minst én klasse med rett til dekning i konkurs er blant dem. Dissenterende kreditorer er som hovedregel beskyttet av et absolutt prioritetsprinsipp – ingen lavere prioritert klasse kan motta verdier før høyere prioriterte er fullt dekket. Der planen innebærer kapitalforhøyelse eller gjeldskonvertering, kan aksjeeierne tvangsfortynnes uten generalforsamlingens samtykke.

VEIEN VIDERE

Proposisjonen ble fremmet og godkjent i statsråd 27. mars 2026 og er nå til behandling i Stortinget. Den vil normalt sendes til justiskomiteen for innstilling før plenumsbehandling.

Den midlertidige rekonstruksjonsloven gjelder til 1. juli 2026. Departementet foreslår at opphevelsen knyttes direkte til ikrafttredelsen av de permanente reglene – ikke til en fast dato – for å sikre en smidig overgang.

Proposisjonen åpner for at ikrafttredelsen kan komme noe etter 1. juli 2026. Lovteknisk gjennomføres dette ved at utløpsbestemmelsen i rekonstruksjonsloven § 64 annet ledd oppheves, slik at loven ikke automatisk faller bort. Begrunnelsen er blant annet at domstolene bør gis tid til å forberede seg.

Samlet sett er det grunn til å tro at et permanent norsk rekonstruksjonsregelverk vil være på plass senest i løpet av høsten 2026.